Godt inn i mai har vi fått mer enn bare mildvær.
Det har jo rett og slett vært sommer i det siste.

Livet som rullestolbruker er ganske forskjellig fra livet som en fotgjenger, det er jo ikke sammenlignbart.
Men livet som rullestolbrukere, med norske vintre er veldig tøft!
Med 6 måneders kulde og snøvær får du virkelig utforske og utfordre dine begrensninger.
Som jeg skrev litt om sist så ble jeg veldig isolert.

Det ble lange perioder uten å komme meg ut, alt ble ganske vanskelig.

Det gjorde i alle fall meg veldig sliten og lei.

Men nå! Nå er livet ganske annerledes.
Endelig ble snøen borte i hjembyen min, nå våkner jeg opp til fugler som synger, sol og alt fra 10-25 grader har det vært den siste uken eller så.
Jeg kan nesten ikke engang uttrykke hva det gjør med meg både mentalt og fysisk, jeg nyter bare dagene mens de går forbi.

Jeg trenger ikke å slite for å komme ut døra, og nå kan jeg ferdes nesten hvor jeg vil 😀
Yeyy! God vår kan man si! Beste tiden på året!
Blomster og gress som vokser og blir grønt, og luften begynner å lukte som at alt kommer tilbake til livet igjen.

Sånn som jeg føler med meg selv også 🙂

Jeg har i hvert fall fått kommet meg mye mere ut, og alt blir enklere i dagliglivet, fra påkledning til handling i butikken og turer med Emma.

Det er så deilig å kjenne at man slipper å være noe særlig avhengig av andre også.
Og foruten om det har jeg fått begynt å øve meg litt mer på å reise med kollektiv.

Bussen har jeg til og med tatt noen ganger alene, noe jeg har slitt litt med tidligere da jeg har syntes det har vært ganske skummelt.
Men stort sett får man god hjelp til å komme seg av og på.
Når man skal nyte vær og vår så er det jo hyggelig å få reist inn til Oslo også som er en 10 min togtur fra der jeg bor.
Har ikke turt å ta den turen alene ennå da, men har reist et par ganger sammen med kompisen min som jeg er mye sammen med.
Med heis inn på toget går det veldig fint, så årets første utepils drakk vi i Oslo rett etter påske.

Som et ekstra hjelpemiddel for å avlaste armer og skuldre litt har jeg fått en Smart Drive, en liten motor-sak som jeg hekter på under rullestolen min, og med en klokke på armen som motoren kommuniserer med, så triller den meg avgårde og gir meg mulighet til å ikke slite meg ut på lengre turer for eksempel.

Veldig fornøyd med den, og at den er såpass hendig at jeg slipper å verken bytte rullestol eller trenge hjelp til å montere den på stolen min.

Sånt gjør livet litt enklere 🙂

For å ha noen ukentlige avtaler og noe å gjøre på dagtid har jeg fått begynne å gå litt på ressurssenteret i kommunen hvor man kan gjøre forskjellige aktiviteter, spise lunsj og bare være sosial om man vil. Det har vært veldig hyggelig, mange fine mennesker å møte, og bra for meg å få utfordret den sosialangsten jeg har som plutselig kan dukke opp.
Det er bra bare å ha tilbudet, og at jeg kan bruke det litt som dagene passer meg. Jeg kjenner i hvert fall at alle sånne små ting i hverdagen er veldig fine, da jeg ikke har hatt noe fast eller noe å komme tilbake til etter ulykken.
Det er jo nå over 3 år siden jeg flyttet hjem etter endt rehabilitering på Sunnaas, så det er godt jeg har begynt å kjenne på at jeg vil litt videre i livet, selv om jeg har trengt god tid til bare å venne meg til det også.

Den siste tiden har jeg også fått brynet meg på en del undersøkelser på nyrer og urinveier på Rikshospitalet.
Jeg har jo som nevnt tidligere vært mye syk, og spesielt mye etter at jeg fikk ryggmargsskaden.
Det viser seg at gjentatte infeksjoner har begynt å tære på nyrene mine, og jeg har en del lavere funksjon i de enn normalt.
Såpass mye at jeg skal igjennom en større operasjon allerede nå i slutten av mai.
Jeg er ikke helt komfortabel med tanken på en urostomi ennå, men det er det legene vil.
De vil lage nye urinveier, og mest sannsynlig en pose på magen som jeg må tømme etter hvert som den fylles opp.

Det er ikke akkurat drømmesituasjonen for meg, men skal jeg beholde nyrefunksjonen min, og slippe å være så mye syk så er det til syvende og sist verdt det.
Jeg tror på sikt at det vil gjøre livet lettere for meg uansett da jeg de siste årene har gått på utallige antibiotikakurer, og hatt flere sykehusinnleggelser pga disse infeksjonene.
Det begrenser jo livet mye, så nå kan det bare bli bedre.

Det hender virkelig man må igjennom ting i livet som ikke bare er enkelt, og det kan være vanskelig å forholde seg til, men jeg er glad jeg midt oppi det hele er en positiv jente, og jeg kan se fordelene ved hva jeg må igjennom også.

Det blir en annerledes sommer med litt rehabiliteringstid igjen, men jeg er glad vi går en fortsatt  fin og varm (forhåpentligvis) tid i møte, og jeg kan bruke tiden på å få ny energi, og komme meg ut og være aktiv igjen så fort jeg er bra nok til det.

At oppfølgingen er god, og at alt går som det skal 🙂

Jeg har ingen store planer de kommende månedene, og det tror jeg er greit etter å ha vært igjennom en sånn prosess.
Jeg skal bare ta dagene som de kommer, bli frisk og fortsette å øve meg på både fysiske og mentale utfordringer så godt jeg kan.

Med det så vil jeg ønske dere får en fortsatt god vår og kommende sommer.

Jeg hører i fra meg igjen når jeg har kommet meg igjennom både operasjon og blitt frisk og rask igjen 😉

-Linn Therese

Publisert – 29.05.2018